Nyhed

Artikel om utstillingen Earth, Wind, Fire, Water

Utstillingen Earth, Wind, Fire, Water uttrykker et sterkt ønske om å ta naturen inn i varmen igjen – både kunstnerisk, økonomisk og politisk.

Photo kredit: Galleri 15 og Nordic Network Crafts Associations

Den fællesnordiske udstilling ‘Tendenser: Earth Wind Fire Water’ kan opleves på Galleri F15 i Moss, Norge frem til den 4. oktober 2020.

Hvis du som så mange andre ikke har mulighed for at besøge Moss, kan du læse om de danske bidragsydere til udstillingen herunder.

——-

Naturnær poesi

Utstillingen Earth, Wind, Fire, Water uttrykker et sterkt ønske om å ta naturen inn i varmen igjen – både kunstnerisk, økonomisk og politisk.

Galleri F15 ligger på Jeløya utenfor Moss. Tar man den beste ruta fra by til halvøy følger man en naturskjønn sti litt opp fra strandkanten, tidvis omringet av trær, busker og siv, fram til Alby gård – den eldste gården på Jeløya. Det store hovedhuset her ble rekonstruert etter en brann i 1866 og er en murbygning i nyklassisistisk stil som siden 1966 har huset galleriet. Nesten like lenge, siden 1971, har utstillingsserien Tendenser – en mønstring for kunsthåndverk – funnet sted her, i begynnelsen årlig og i dag annet hvert år. 16. juni åpnet Tendenser i sin 44. utgave, titulert Earth, Wind, Fire, Water og kuratert av Randi Grov Berger. Utstillingen presenterer nordiske kunstnere, som alle ifølge pressemeldingen «benytter seg av dyp materialkunnskap for å kommentere aktuelle miljøspørsmål».

Earth, Wind, Fire, Water åpnet like etter at Norge sakte men sikkert hadde begynt å gjenåpne samfunnet etter første koronabølge: midt i en krise som på mange måter har aktualisert og tydeliggjort dagens store spørsmål rundt miljø, markedsliberale krefter og politisk styring. Utover det faktum at verden er en annen i dag enn da utstillingen ble planlagt, ble den konkret rammet da et av utendørsverkene som skal presenteres måtte utsettes. Kunstnerne Brynjar Sigurðarson & Veronika Sedlmair skulle nemlig la publikum observere dem skulpturere steiner fra en strand like ved galleriet. Dermed spilte viruset som herjer verden direkte inn, og til tross for det dystre alvoret ved situasjonen speiler dette noe ved utstillingen – i den er nemlig menneskets samspill med naturen med på å forme resultatet.

 

Skjørt forfall

Det første som slår meg på årets Tendenser – sett bort fra tittelens poetiske “Wind” i stedet for “Air” – er samspillet mellom galleriets mange rom og kunsten den huser for anledningen. Av de 17 kunstnerne og kunstnergruppene som deltar har flere laget stedsspesifikke arbeider som med stødig kuratering er plassert organisk gjennom byggets to etasjer: Fra Hildur Bjarnadóttirs plantefargede silketepper som henger ned trapperommet, til videoverket earth:NOW:being av Christine Cynn som presenteres over tre skjermer i et eget videorom, til danske Kasper Kjeldgaards skjøre eksperimentering med bronse, asketre og bivoks i Casts of Time – Lost in Translation.

 

Sistnevnte kunstner er utdannet innen design, og arbeider med en utforskning av ulike materialer som han gir form ved hjelp av strekkmetall. Verket han presenterer i Earth, Wind, Fire, Water består av to runde plater – som to store diskoser – som balanserer over bakken, hengt opp i tynne tråder fra taket. De har begge en kjerne av asketre, men der den ene har hele formen sin i behold har den andre tilsynelatende forfalt. Den som er hel er gulbrun og laget i bivoks, i en prosess hvor sirkler dannes over tid, mens den andre er en avstøpning i bronse av en annen bivoks-sirkel, og er nesten helsort. Her er ikke formen lengre rund, og det er huller i deler av den. Hengende i samme høyde, ved siden av hverandre, er det som om tidens tann har forskjellsbehandlet de to ­– som om den sorte formen er seig og dras ned av tyngdekraften, mens bivoks-sirkelen svever lett over bakken. Slik uttrykker Kjelgaards objekter en egen, nesten personlig fortelling.

Cast of Time – Lost in Translation er plassert i samme rom som svenske Charlotta Östlunds Arrow – et vegghengt verk bestående av deler av en plante, med tynn stilk og strå, dekket i maling og glitter. Arrows stilk er så tynn at det ser ut som om den kan brekke når som helst. Skjørheten og den skinnende overflaten vekker tilskuerens empati for det lille objektet, og slik resonerer det godt med det poetiske språket hos Kjeldsgaard.

 

Kunsthåndverk i fokus

Årets Tendenser er produsert som et samarbeid mellom Galleri F15 og nettverket Nordic Network of Crafts Associations (NNCA), som arbeider for økt fokus på kunsthåndverksfeltet. Nettverket består av syv kunsthåndverksorganisasjoner (fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island), som siden 2010 har realisert samarbeider og styrket dialogen mellom organisasjonenes respektive medlemmer. NNCA skal også produsere serie seminarer (først ut er en paneldebatt om posthumanistiske og post-antropcene perspektiver på dagens kunsthåndverk) og en publikasjon om utstillingen, som vil være med på å bygge et viktig arkiv for framtidens nordiske, og internasjonale, arbeid med kunsthåndverk.

 

Over de siste ti årene har den materialbaserte kunsten fått en sterk posisjon på kunstfeltet –side om side, og ofte sammenflettet med, billedkunsten forøvrig. I Earth, Wind, Fire, Water utvider kunstnerne publikums forståelse for materialenes relevans og muligheter i samtiden gjennom både abstrakte materialbaserte verkene; verker hvis formspråk står nærmere tradisjonell brukskunst; eller verker i materialer som ofte assosieres med brukskunst, men hvis uttrykk er abstrakt. Den andre av de tre danske kunstnerne i utstillingen, Louise Sidelmann, arbeider for eksempel med porselenets potensiale. Sidelmann viser verkene Hæftet streg I-II og Prikket streg I-II, som begge består av to firkantede «bilder» i porselen og maling, montert ved siden av hverandre. De ligner tredimensjonale tegninger som stikker ut fra et rutenett i veggen. Formene kan minne om sopp, eller klynger av bittesmå mennesker, som Sidelmann har arbeidet frem gjennom en intuitiv bearbeidelse av materialet.

 

Nye estetiske muligheter

Sopp finner vi også i Alma Heikkiläs store verk these processes include plasticity, mutualistic symbiosis, and extinction– et enormt lerret fylt med mikroskopiske bakterier, sopp og andre små organismer som lever sine egne liv. Verket blander organiske og syntetiske materialer – som kommersielt tilgjengelige pigmenter og sopp plukket i Heikkiläs nærområder – og peker på forholdet mellom mennesket og andre former for liv: selv om vi ikke tenker over det er mikroorganisker og bakterier er en del av kroppene våre, og helt essensielle for vår overlevelse.

 

Ved siden av Heikilä store maleri i Galleri F15s andre etasje tar danske Ida Wieths mektige arbeid Passage plass, midt i rommet. Wieth arbeider med glass, og viser hvor fleksibelt, allsidig og sterkt dette materialet er. Til denne utstillingen har hun formet glass i en rekke lange rør, montert i to store rammer som strekker seg fra gulv til tak, slik at man kan gå gjennom verket. Installasjonen minner om et stort instrument, og en får instinktivt lyst til å ta på de vakre, gule og ru glassbeholderne, som er blandet med metalloksider, kobbertråd, stål og bjørkfinér. Håndverket er tydelig til stede i formene som Wieth har målt etter sitt eget favntak, og de nye estetiske mulighetene hun skaper uttrykker en omsorg og nærhet til materialet.

 

Subtil protest

På galleriets fasade står det skrevet They don’t follow routes and they don’t conform to regulated order i store, lillamalte bokstaver i tre – skrevet på samisk. Verket, som er det første og siste man ser av utstillingen, er laget av kunstnergruppen Felleskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB), bestående av kunstner og arkitekt Joar Nango og arkitektene Håvard Arnhoff og Eystein Talleraas. Teksten viser til samisk overlevelsesevne, og etter å ha sett utstillingen slår det meg hvor beskrivende verket er for utstillingen: en subtil protest mot status quo, en lengsel etter å bremse opp, og en insistering på at mennesket har mistet noe i seg selv idet vi mistet den nære kontakt med naturen. Gjennomgående for årets Tendenser er at materialene og menneskene som former dem gis fritt spillerom, og insisterer på å få plass i den nyklassisitiske arkitekturen som rommer opplysningstidens ideer og 1800-tallets romantiske strømninger. Mange av uttrykkene er poetiske og lavmælte, og det er kanskje nettopp det som trengs i en verden full av høye røster og et polarisert ordskifte. Slik stadfester Earth, Wind, Fire, Water kunsthåndverkets helt essensielle rolle i samfunnsdebatten.

Af: Live Drønen

——–

Den fællesnordiske udstilling ‘Tendenser: Earth Wind Fire Water’ kan opleves på Galleri F15 i Moss, Norge frem til den 4. oktober 2020.
Covid-19 restriktionerne betyder, at det ellers planlagte fysiske seminar i Moss i stedet afholdes som en række  webinarer.

Det første webinar finder sted torsdag d. 25. august 2020 kl. 17.30

Titel: Posthumanist and Post-Anthropocentric Perspectives on Contemporary Craft
Live Zoom Session
Moderator: Thomas Laurien
Paneldeltagere: Nicolas Cheng, Æsa Sigurjonsdottir, Jenni Nurmenniemi and Alma Heikkilä

Paneldeltagerne inkluderer også bidragydere til udstillingskataloget:  Æsa Sigurjonsdóttir (kunsthistoriker og kurator), Jenni Nurmenniemi (kurator) og kunstner Alma Heikkilä.
Læs mere og tilmeld dig
Følg desuden med på Facebook-siden: Nordic Network of Crafts Associations

Bestil katalog her: https://arnoldsche.com/en/product/earth-wind-fire-water/